Treningsbøker brukes ofte på skolene som verktøy for å lære, øve og ta notater. De er en stift i utdanningsmiljøer, der studentene bruker dem til å fullføre oppgaver, skrive ned forelesningsnotater, regne ut matematikkoppgaver og delta i ulike akademiske aktiviteter. Treningsbøker kommer i forskjellige størrelser, formater (f.eks. strekede, grafiske eller blanke sider), og omslagsdesign som passer til forskjellige emner og preferanser.
På kontorer er imidlertid oppgavebøker mindre vanlig. Kontormiljøer har en tendens til å stole mer på digitale verktøy, for eksempel datamaskiner, nettbrett og apper for å ta notater, for oppgaver som dokumentoppretting, notattaking og kommunikasjon. Disse digitale verktøyene tilbyr fordelen med enkel deling, redigering og organisering av informasjon.
Selv om oppgavebøker ikke er like utbredt i kontormiljøer på grunn av skiftet mot digital teknologi, kan enkelte enkeltpersoner eller spesifikke arbeidssammenhenger fortsatt finne dem nyttige. For eksempel kan fagfolk innen kreative felt, som designere, kunstnere eller arkitekter, bruke fysiske skissebøker eller notatbøker til idédugnad, skisser og visuell utforskning.
Totalt sett, mens oppgavebøker fortsatt er en grunnleggende del av opplæringsprosessen i skolen, har bruken av dem i kontormiljøer blitt mindre vanlig på grunn av den utbredte bruken av digitale teknologier for kommunikasjon og dokumentasjon.3